Galskap og rettergang

Forlag: 
Pris: 
kr 269,-
Utgivelsesår: 
2008
Innbinding: 
Innbundet
Sidetall: 
175
ISBN: 
9788279900830
Språk: 
Originalspråk: 
Omslagsdesigner: 
Aina Griffin

Nye avsløringer om bakgrunnen for naziryktene om Kirsten Flagstad! Landssviksaken som den norske stat anla mot Kirsten Flagstad og hennes mann, industrieieren og trelasthandleren Henry Johansen, i sin tid omtalt som Norges største profitørsak, skulle få uante konsekvenser. Grove bekyldninger, arrestasjoner, beslagleggelser, hets og utstøting var i mange år virkeligheten for vår største utøvende kunstner gjennom tidene. Her publiseres for første gang hvordan sentrale maktpersoner i norsk offentlighet effektivt brukte presse, politi og rettsvesen i et oppgjør som ikke burde være en rettsstat verdig.

I en offisiell erklæring fra den norske ambassaden i Washington, gjengitt i New York Times 15. juni 1945 heter det: «Der er folk som hevder at kunst og politikk er to forskjellige ting. I tider som disse tror vi ikke det. Vi føler at hvis Kirsten Flagstad tillates å vende tilbake til USA og ta opp sin karriere i dette land, så vil det skape følelser i Norge. Folk glemmer sent. (…) Kirsten Flagstad er ikke blitt arrestert. Muligens vil hun heller ikke bli det. Hennes mann er selvsagt i fengsel. Det faktum at hun nå ønsker å forlate Norge kunne meget vel være en indikasjon på det norske folks følelser overfor henne. Men spørsmålet om å nekte henne utreisetillatelse kunne meget vel overveies.» I 1947 uttaler Kirsten Flagstad: «Senere fikk jeg mistanke om at enkelte mennesker ventet på at noe skulle hende, at noe skulle gå galt. At jeg skulle glemme en tone, og ydmyke meg offentlig. De ventet på en anledning til å slå kloa i meg. Det var ubehagelig, denne følelsen av å være under konstant bevoktning. Men jeg hadde bestemt meg for å synge som aldri før. (…) Jeg er ikke spor redd, og har ikke gjordt noe galt, og jeg akter ikke å la dem vinne.»

KIRSTEN FLAGSTAD (1895–1962) er blitt kalt århundrets stemme; i selskap med et titalls nordmenn har hun i stor grad bidratt til å sette Norge på verdens kulturkart. Kirsten Flagstad ble Norges første operasjef. Hun hevet aldri lønn og betalte selv fem av operaens sangere. Kirsten Flagstads siste ønske var at hennes urne skulle bli nedsatt i en anonym minnelund på Vestre gravlund.

HENRY JOHANSEN (1883–1946) var industrieier og leder av en rekke større trelastbruk. Han var hovedaksjonær i hotellene Grand og Bristol i Oslo, og drev forretninger som strakte seg langt ut over Nord-Europa. Henry Johansen var dekorert med kongens fortjenestemedalje i gull for sin innsats i norsk industri. Henry Johansen døde 23. juni 1946, som overvåket fange på Wergelandsveien privatklinikk.